Hundreårsboka i Holmestrand

Kjærlighet og svik, tradisjon og oppbrudd.

«Gruppe 65», Duun-vennene i Holmestrand, inviterte torsdag 15.09 til møte om «hundreårsboka» i Duun-huset. Olav Duun skreiv ei ny bok stort sett hvert år fra 1907 til 1938, og foredragsserien «hundreårsboka» blir derfor en vandring gjennom forfatterskapet, år for år.

For hundre år siden, i 1916, utkom romanen «Det gode samvite»: Ei bok både om den vanskelige kjærligheten, om ulike slags samvittighet, og om brytningene mellom slekt og individ og mellom tradisjon og modernitet.

Hver høst de siste fem åra har Gruppe 65 invitert medlemmer og venner til møte om «hundreårsboka». Møtene har en innledning og deretter en samtale om boka og forfatterskapet. Denne gang møttes 25 Duun-lesere for å utveksle tanker om romanen «Det gode samvite». De fikk også visesang av Arild Sundt, og kaffe og kaker etter innledningen.

Erling Sørli innledet til samtalen ved å presentere formen på boka, de viktigste personene og temaene. Romanen spenner over en periode på omtrent 50 år før og etter 1900. Den starter i det tradisjonelle ættesamfunnet, der enkeltmennesket var sterkt bundet til slekta og gården. I løpet av tre generasjoners liv på to-tre gårder endrer livsvilkåra seg gjennom det som kalles «det store hamskiftet», - fra sjølberging til gradvis mer mekanisert jordbruk og produksjon for salg. Utviklinga skyter fart med telefon, dampskip, flytting til byen, utvandring til Amerika. Individet får nye handlingsrom på godt og vondt. For mange gir den pietistiske vekkelsen, bedehusbevegelsen, en ny tilhørighet og en trygg livsforståelse. For andre er dette en kvelende form for trygghet.

I en livlig samtale der mange deltok, framkom ulike tolkninger av romanens tema, personer og handling. Duun skreiv ikke ei historiebok, men en roman om mennesker som lever så godt de kan under de livsvilkåra og mulighetene som samfunnet gir dem. Som lesere kan vi på mange måter kjenne oss igjen. Folk er svake og sterke, oppofrende og sjølhevdende. Folk handler ulikt, de har ulike motiver, og motivene er sammensatte og ofte motstridende. Romanen handler om livet i slekta og samfunnet, men er også en kjærlighetsroman. Gjennom en rekke parforhold viser Duun mange sider av den vanskelige kjærligheten.

Blant personene er Frigg et blikkfang. Hun tilhører den tredje generasjonen og lever på mange måter et forbløffende moderne, urbant liv, før hun helt mot slutten av romanen, fortsatt som ung voksen kvinne, varsler at hun vil ta ansvar sammen med søstera Elen for å føre livet på slektsgården videre.

Samtalen fikk ingen konklusjon, men munnet ut i en felles oppfatning av at Duuns litteratur fortsatt både provoserer og gir lesegleder. Ikke minst språket, som gir både tyggemotstand og mersmak. – Neste år heter hundreårsboka «På Lyngsøya». (referat skrevet av Erling Sørli)

På bildet: Erling Sørli til venstre. Til høyre Arild Sundt - leder av Gruppe 65 og kveldens musikkinnslag.