Emmas hage – ved Duunhuset i Holmestrand

Åpen dag i Duunhuset søndag 14. september, med hagen som tema

Den 13. september var det 75 år siden Olav Duun døde, kun 63 år gammel. Han etterlot seg kona Emma, dattera Dagmar og 32 litterære verk som fortsatt leses og debatteres. I Holmestrand ivaretas arven hans gjennom Olav og Emma Duuns stiftelse og deres hus Fjellvang, i Olav Duuns vei på Ramberg. Gjennom stiftelsens prosjekt ”Bli kjent i Duuns heim”, var det på søndag årets femte og siste åpne dag med omvisning og foredrag. I et nydelig sensommervær var det over 30 mennesker som besøkte heimen og minneparken.

Minneparken ble åpnet i 1976, 100 år etter Olav Duuns fødsel, og i denne finnes det steiner med sitater fra hans utgivelser. I anledning 50-årsminnet for Duuns død i 1989 ble det brakt flere ballaststeiner fra Namdalen til hagen. Olav Duun ble født Ole Julius Raabye og odelsgutt på gården Stein på Jøa i Fosnes kommune. Fra han var 16 til han ble 25 levde han i primærnæringene, og rodde vinterfiske sammen med faren. Transporten av ballaststeinene til Holmestrand skjedde med fembøringen Odin. Denne tradisjonelle nordlandsbåten var godt kjent for Duun gjennom årene med fiske.

Huset, hagen og minneparken krever mye stell og vedlikehold, og dette arbeidet gjøres gjennom frivillige bidrag og dugnad. Stiftelsen har i år fått penger og hjelp fra frivillige og Hillestad Bygdekvinnelag til å sette i stand bedene i hagen. I denne forbindelse var Mimi Vooren invitert til å foredra om Emma Duuns stauder.

Vi vet ikke sikkert hvordan hagen så ut da Emma levde, men Mimi får oss til å se for oss «Bestemors hage», en hage som blomstrer hele sommeren og var en fryd for øyet til langt utover høsten, til frosten tok de siste. En hage hvor man ikke var opptatt av tuja, komposisjon og minimalisme. En hage med hardføre stauder som tålte kulde og kunne overleve uten mye pleie og omsorg i mange år.

Mimi tenker seg at om våren og tidlig på sommeren hadde Emma sikkert pinselilje, perleblomst, krokus og liljekonvall. Så kom iris, akeleie, engnellik, løyntnantshjerte og småhjerte, gullkorg, humleblom, primula, julerose, vårkjærminne, daglilje, kattemynte og pion. På sommeren var det vel lavendel, storstjerneskjerm, kattost, søyleblomst, astilbe, lilje, ridderspore, lerkespore, klokker, revebjelle, storkenebb, solbrud, solrose, daglilje og urter. Urter som oregano, timian, kanskje sitronmelisse, mynte og løpstikke. 

Videre kom floks, stokkrose, hosta, asters og georginer. For et syn det måtte å ha vært, Emmas hage. Og Emma var raus med blomstene sine. Buketter ble gitt bort til konfirmasjoner og barna i nabolaget fikk plukke hvitveis i hagen om våren. På et bilde av Olav poserer han foran et bed med erteblomster, og det sies at hun elsket å stelle bedene sine.

For å få mer kunnskap om Emmas hage trenger stiftelsen innspill fra de som husker Emmas hage slik den var. Særlig inngangspartiet fra porten er interessant å få kunnskap om. Kanskje også noen av leserne har avleggere av stauder som kan plantes i hagen. Tirsdag kveld, 16. september, arrangeres dugnad i hagen og dette kan være en anledning til å bidra med gammel kunnskap. Mimi presiserer at ingen kunnskap om hagestell er nødvendig for å bidra.

Stiftelsen ønsker å benytte anledningen til å takke alle besøkende og bidragsytere denne høsten. Velkommen tilbake!

(Tekst og foto: Helga Opsett)